Det er ingen hemmelighet at Jon Henrik Haraldsen har et forhold til klokker som kan beskrives med ordet lidenskap, at noen heller velger ordet galskap lever han godt med.

Tekst: John Rørdam

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

 

–­ Litt galskap er det, men jeg føler at jeg har et sunt forhold til det. For meg har det blitt mer som en livsstil, og siden jeg har økonomiutdannelse er også businessaspektet ved klokkebransjen spennende. Det har i tillegg vært interessant å se hvordan kommunikasjonen har endret seg med digitale kanaler og sosiale medier.

 

Mange klokkeinteresserte kjenner Jon Henrik som gründer av Tidssonen, og fra og med vårens utgave av Bjerke-magasinet har han fått ansvaret for «klokkesidene».

 

–­ Jeg hadde jo selvfølgelig lagt merke til magasinet, og synes det er veldig gøy å komme på laget som lager magasinet. Magasinet ligger på et nivå som gjør det tilgjengelig for de fleste og samtidig interessant for alle som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av klokker. Det er godt balansert med fine bilder og bra saker utenom det helt rene klokkestoffet. Jeg synes at Urmaker Bjerke viser at de tar klokker på alvor også når de lager et kvalitetsmagasin.

 

Da Jon Henrik oppdaget at det var mulig å leve av å være interessert i klokker tenke han først og fremst at han var utrolig heldig.

 

–­ Tidssonen er jobben min, og jeg skriver om klokker også for andre. Jeg pleier å si at jeg er Norges eneste klokkejournalist, og det har vist seg at det var plass for en som spesialiserte seg på en såpass smal nisje. Jeg har vel blitt en ressursperson på klokker, og det er jo absolutt blitt noe mer enn det jeg så for meg i starten. Det som begynte som en hobby og en lidenskap har blitt noe jeg kan leve av. Det har vært en lang reise fra jeg startet Tidssonen i 2007 fram til i dag, og nesten like interessant som klokkene har det vært å følge med på bransjen og de store endringene som har skjedd. Det var jo, uten at jeg mener noe negativt med det, en litt konservativ bransje på alle måter. At det har tvunget seg frem en del nytenkning har vært sunt. For meg er det er spennende å være en aktør som på mange måter er en del av bransjen, men samtidig også se den litt fra utsiden.

 

Jon Henrik er ikke så opptatt av status og prislapper, men mer fascinert av å finne de litt undervurderte og egenartede klokkene. Interessen for klokker har utviklet seg langsomt og er stadig i ferd med å modnes, men at han skal bli lei av klokker ser han på som umulig. Det er alltid gamle historier han ikke har hørt, eller spennende nye historier og utvikling.

 

–­ Kjernen i min interesse er nok mekanikken og teknologien, og det hele startet med digitale klokker. Det er nok typisk for mange i min generasjon, og det henger nok sammen med at vi ikke visste at det fantes mekaniske klokker. Min klokke-CV hadde kanskje sett annerledes ut hvis jeg hadde vært klar over det tidligere. Jeg har faktisk en Casio G-Shock klokken fortsatt. Den er kul, selv om det for enkelte kanskje er å banne litt i kirken. Den virkelige oppvåkningen skjedde da jeg fikk en Omega av faren min som han hadde hatt da han var ung. I starten skjønte jeg ikke helt hva det dreide seg om, og jeg tror jeg til og med tok av baklokket for å oppdage at det ikke var batteri der. Bare tannhjul og mekanikk, og etter det vokste bare fascinasjonen. Jeg jobbet mens jeg studerte, og en del av motivasjonen for å jobbe var at jeg skulle kjøpe klokke. Etter det har jeg stort sett lest, kikket på og kjøpt klokker. Status er ikke så viktig for meg, selv om jeg forstår at det er en del av helheten. Klokker er jo egentlig helt unødvendige i dag, og mekaniske klokker handler om noe helt annet. Jeg tror at vi ikke lenger trenger billige klokker som bare viser tid, men kanskje smartklokker, som til en viss grad, vil erstatte klokkene med få funksjoner i de laveste prissegmentene.

 

Det er en kjent sak at enkelt klokker har omtrent fremstått som investeringsobjekter, men klokkeeksperten er av den oppfatning at det er med klokker som med andre investeringer. Han råder ingen til å bruke mer penger på enn klokke enn det de har råd til å tape.

 

–­ Klokker er jo en luksusvare, og noe vi strengt tatt ikke trenger, men den gir oss en mulighet til å uttrykke hvem vi er. Det er viktig å poengtere at mekaniske klokker ikke er en forbruksvare, det er noe varig. Jeg liker å tenke på at en klokke øker i verdi med årene, ikke nødvendigvis i den økonomiske betydningen, men at alt du opplever blir minner du kan knytte til klokken. Det er mer en investering i noe som er funksjonelt og emosjonelt, enn i noe som du tenker du skal tjene penger på. At enkelte klokker har steget voldsomt i verdi de siste 10-20 årene betyr ikke at det alltid vil være slik. Mitt råd er å kjøpe klokker med hjertet og ikke hodet.

 

Det er ikke lenger noe mål for Jon Henrik å eie flest mulig klokker, og han har for mange kanskje et overraskende rasjonelt forhold til klokkene som skal kvalifisere til å komme på ønskelisten.

 

–­ Jeg har jo en lengre klokke-CV enn den som står her, men dette er noen av de viktigste klokkene. Klokker som har betydd litt ekstra og som er viktige eller morsomme. I starten var jeg nok litt mer opptatt av hvilke klokker jeg «måtte» eie, men med årene har jeg gått over til å ha et mer praktisk forhold til det. Jeg stiller spørsmålet: Hva er det jeg faktisk bruker? Jeg har kjøpt flotte klokker som jeg aldri har brukt, fordi de ikke har passet min livsstil. Jeg tenker at jeg må ha lyst til å ta klokken på hånden og bruke den. Det skal være skikkelig kvalitet på urverk, design, finish og den må være en historie på et eller annet plan. Klokken jeg velger oftest akkurat nå er en IWC Pilot’s Watch, og den oppfyller alle kravene jeg har til en perfekt hverdagsklokke. Den lille detaljen på urskiven som alle tror er en datovisning, men som er GMT. Klokka har heldigvis også dato. Det er en praktisk komplikasjon for meg, siden jeg alltid glemmer datoen.

 

Selv om klokken på håndleddet til Jon Henrik akkurat denne dagen ikke er gammel, har den likevel rukket å bli en del av en hendelse i klokkeuniversets store puslespill av tilfeldigheter.

 

–­ Det er jo det som er litt morsomt med historiene bak klokkene, at de ofte er blanding av både gammelt og nytt. Sånn er det med IWC Pilot’s Watch som jeg bruker i dag også. Den er en eldre versjon av klokken som IWC lanserte i år. Min klokke kjøpte jeg i vinter, og den er 21 år gammel. Så for meg er den både gammel og ny. Komplikasjonen med GMT er utviklet av den gamle urmaker-legenden Kurt Klaus som har laget mange klokker for IWC. Jeg har truffet han noen ganger, og senest så jeg han på en buss på vei til klokkemesse i vinter. Da hadde vi samme klokke på håndleddet, og jeg angrer litt på at jeg ble starstruck og ikke turte å hilse. Jeg gikk nok glipp av et anerkjennende nikk fra den gamle mesteren. 

KLOKKE – CV

1997: Casio G-Shock DW-003-9
2007: Jaeger-LeCoultre Master Compressor Memovox
2008: Rolex Submariner 16610LV “Kermit”
2013: Patek Philippe Annual Calendar Moon Phases 5146
2014: Heuer 1550 SG “Luftforsvaret”
2018: IWC Pilot’s Watch UTC TZC 3251