Verdt sin vekt i gull, og vel så det
Oppdatert
12. mars 2024
– Du vet, det er nesten som et arkeologisk funn, sier urmaker Thomas Bjørnstad entusiastisk og forteller at det var en liten skrue foran på urskiven som først fanget nysgjerrigheten hans. Skruen kjennetegner de virkelig gamle Breguet-klokkene.
Den utrolige historien begynner da Christian fant et lommeur sammen med arvegodset i den gamle safen etter sin farfar. Klokken så riktignok gammel ut, men ikke gikk den og ikke virket den spesielt eksklusiv. Christian tok den derfor med til en gullsmed for å få den smeltet og tenkte han kanskje kunne få noen kroner for gullet. Heldigvis var gullsmeden observant nok til å se at klokken kunne skjule noe bak det nøytrale førsteinntrykket. Han anbefalte Christian å ta den med til Urmaker Bjerke – det kunne da ikke skade å sjekke det ut? Det skulle vise seg å være et godt råd, og urmaker Thomas Bjørnstad på verkstedet til Urmaker Bjerke var rett mann.
– Da jeg fikk klokken var det vanskelig å se hva det var, så gullsmeden som sendte den hit var heldigvis våken som forstod at det kunne være et verdifullt ur. Jeg måtte rense hele klokken før jeg kunne gjette på noe som helst. Etter at den ble rengjort kunne jeg faktisk se at det stod Breguetveldig diskret nede på urskiven, men det var den lille skruen som er synlig på fronten
som ga meg den første indikasjonen på at dette kunne være en Breguet. På baklokket var det også vakkert inngravert både Breguet og nummer 3276. Nå var jeg hekta og begynte å lete i bøker og auksjonskataloger fra Tyskland og England. Da fant jeg lignende klokker, som også hadde den synlige lille skruen og andre detaljer som stemte godt overens. Det var viktig for å kunne anslå alderen på klokken.
Den erfarne urmakeren fikk nytte av sin interesse og fagkunnskap på alle plan i arbeidet med å kartlegge historien til uret. For å bli tatt seriøst av Breguet la Thomas ned et betydelig detektivarbeid før han kontaktet fabrikanten for å høre om det faktisk var snakk om et ekte og nesten 200 år gammelt ur.
– Gjennombruddet kom da jeg fant en klokke i en auksjonskatalog fra Tyskland, den hadde produksjonsnummer 3261 og var solgt i 1819. Det var bare 15 klokker mellom denne klokken og den jeg hadde på bordet foran meg. Viktigst var likevel at kronologien stemte – jeg var på riktig spor. Det var nok til at jeg kunne sende min dokumentasjon til Breguet og få deres vurdering. Det tok ikke lang tid før bekreftelsen kom, og alle detaljene stemte. Breguet 3276 var en klokke med minuttrepetisjon og slagverk, selve urkassen hadde nummer 2368 og var laget av en kassemaker ved navn Joly. De kunne til og med redegjøre for at den ble solgt 17. mai 1821 til en Mr. Mersian for 1692 Franc. Det høres jo ikke så mye ut, men den gang var det to årslønner. Plutselig er det en fantastisk og spennende historie, og når dette blir bekreftet fra fabrikken blir klokken med ett enormt verdifull.
– Du vet, det er nesten som et arkeologisk funn, sier urmaker Thomas Bjørnstad entusiastisk og forteller at det var en liten skrue foran på urskiven som først fanget nysgjerrigheten hans. Skruen kjennetegner de virkelig gamle Breguet-klokkene.
Den utrolige historien begynner da Christian fant et lommeur sammen med arvegodset i den gamle safen etter sin farfar. Klokken så riktignok gammel ut, men ikke gikk den og ikke virket den spesielt eksklusiv. Christian tok den derfor med til en gullsmed for å få den smeltet og tenkte han kanskje kunne få noen kroner for gullet. Heldigvis var gullsmeden observant nok til å se at klokken kunne skjule noe bak det nøytrale førsteinntrykket. Han anbefalte Christian å ta den med til Urmaker Bjerke – det kunne da ikke skade å sjekke det ut? Det skulle vise seg å være et godt råd, og urmaker Thomas Bjørnstad på verkstedet til Urmaker Bjerke var rett mann.
– Da jeg fikk klokken var det vanskelig å se hva det var, så gullsmeden som sendte den hit var heldigvis våken som forstod at det kunne være et verdifullt ur. Jeg måtte rense hele klokken før jeg kunne gjette på noe som helst. Etter at den ble rengjort kunne jeg faktisk se at det stod Breguetveldig diskret nede på urskiven, men det var den lille skruen som er synlig på fronten
som ga meg den første indikasjonen på at dette kunne være en Breguet. På baklokket var det også vakkert inngravert både Breguet og nummer 3276. Nå var jeg hekta og begynte å lete i bøker og auksjonskataloger fra Tyskland og England. Da fant jeg lignende klokker, som også hadde den synlige lille skruen og andre detaljer som stemte godt overens. Det var viktig for å kunne anslå alderen på klokken.
Den erfarne urmakeren fikk nytte av sin interesse og fagkunnskap på alle plan i arbeidet med å kartlegge historien til uret. For å bli tatt seriøst av Breguet la Thomas ned et betydelig detektivarbeid før han kontaktet fabrikanten for å høre om det faktisk var snakk om et ekte og nesten 200 år gammelt ur.
– Gjennombruddet kom da jeg fant en klokke i en auksjonskatalog fra Tyskland, den hadde produksjonsnummer 3261 og var solgt i 1819. Det var bare 15 klokker mellom denne klokken og den jeg hadde på bordet foran meg. Viktigst var likevel at kronologien stemte – jeg var på riktig spor. Det var nok til at jeg kunne sende min dokumentasjon til Breguet og få deres vurdering. Det tok ikke lang tid før bekreftelsen kom, og alle detaljene stemte. Breguet 3276 var en klokke med minuttrepetisjon og slagverk, selve urkassen hadde nummer 2368 og var laget av en kassemaker ved navn Joly. De kunne til og med redegjøre for at den ble solgt 17. mai 1821 til en Mr. Mersian for 1692 Franc. Det høres jo ikke så mye ut, men den gang var det to årslønner. Plutselig er det en fantastisk og spennende historie, og når dette blir bekreftet fra fabrikken blir klokken med ett enormt verdifull.
Det er likevel etter dette at urmaker Thomas Bjørnstad tar fatt på den virkelige utfordringen. Kan han vekke den 200 år gamle klokken til liv? Thomas forklarer at det handler om respekt å gjøre en slik jobb, og at så lite av det originale som mulig skal erstattes. Oppgaven med å få klokken til å virke skulle vise seg å bli en omfattende jobb som tok over et år, og som krevde både kreativitet og tålmodighet.
– Klokken var fullstendig henrettet. Alt var skeivt og bøyd. En eller annen gang i løpet av urets historie hadde en ukyndig urmaker vært inne i den og gjort mye rart. Grunnfilosofien min er at jeg skal bytte ut så få deler som mulig, og der deler må byttes skal jeg forsøke å bevare mest mulig av det opprinnelige. Det er lett å bare banke sammen delene, men da blir det stygt og ødelagt for godt. Jeg går alltid tilbake til utgangspunktet og forsøker å bevare estetikken og det opprinnelige designet. Delene som må lages på nytt tar utgangspunkt i de samme materialene som det originale. Det er ikke akkurat snakk om deler du kan bestille på mail fra fabrikanten. Ønsket om å bevare så mye som mulig av det originale, og likevel få klokken til å fungere er også noe av årsaken til at det har tatt lang tid.
Det var en prosess hvor Thomas brukte mye tid på å tenke ut hvordan utfordringene kunne løses. En klokke som er laget 50-60 år før andre oppfinnelser som lyspæren, telefonen eller bilen. Helt ærlig, hvor avansert kan en klokke fra 1821 egentlig være?
-Det er en svært avansert og sjelden klokke. Den er faktisk avansert til dags dato. Med slagverk, minuttrepetisjon på syv og et halvt minutt, og springende time – alt på denne klokken er spesielt – ikke bare historien og alderen. Det er også helt fantastiske løsninger inne i urverket. Underveis i prosessen oppdaget jeg alle de spesielle funksjonene – som at det ikke er repetisjoner på hvert femtende minutt som er det vanlige, eller da jeg ikke skjønte hvorfor timeviseren stod og plutselig oppdaget hvorfor. En aha-opplevelse av de store. Det var springende timeviser, den går bare hver time! Da blir det ekstra morsomt, og den gleden når jeg fikk den til å gå var fantastisk. Den har jo noen små skavanker, men så er det en klokke som er 200 år gammel. Det er høy kvalitet, og den er laget av noen fantastiske håndverkere i sin tid. Tenk deg hva de hadde til rådighet av lys, materialer og verktøy. Det er helt fantastisk. Det er grunnen til at jeg brenner for dette.
Det er likevel etter dette at urmaker Thomas Bjørnstad tar fatt på den virkelige utfordringen. Kan han vekke den 200 år gamle klokken til liv? Thomas forklarer at det handler om respekt å gjøre en slik jobb, og at så lite av det originale som mulig skal erstattes. Oppgaven med å få klokken til å virke skulle vise seg å bli en omfattende jobb som tok over et år, og som krevde både kreativitet og tålmodighet.
– Klokken var fullstendig henrettet. Alt var skeivt og bøyd. En eller annen gang i løpet av urets historie hadde en ukyndig urmaker vært inne i den og gjort mye rart. Grunnfilosofien min er at jeg skal bytte ut så få deler som mulig, og der deler må byttes skal jeg forsøke å bevare mest mulig av det opprinnelige. Det er lett å bare banke sammen delene, men da blir det stygt og ødelagt for godt. Jeg går alltid tilbake til utgangspunktet og forsøker å bevare estetikken og det opprinnelige designet. Delene som må lages på nytt tar utgangspunkt i de samme materialene som det originale. Det er ikke akkurat snakk om deler du kan bestille på mail fra fabrikanten. Ønsket om å bevare så mye som mulig av det originale, og likevel få klokken til å fungere er også noe av årsaken til at det har tatt lang tid.
Det var en prosess hvor Thomas brukte mye tid på å tenke ut hvordan utfordringene kunne løses. En klokke som er laget 50-60 år før andre oppfinnelser som lyspæren, telefonen eller bilen. Helt ærlig, hvor avansert kan en klokke fra 1821 egentlig være?
-Det er en svært avansert og sjelden klokke. Den er faktisk avansert til dags dato. Med slagverk, minuttrepetisjon på syv og et halvt minutt, og springende time – alt på denne klokken er spesielt – ikke bare historien og alderen. Det er også helt fantastiske løsninger inne i urverket. Underveis i prosessen oppdaget jeg alle de spesielle funksjonene – som at det ikke er repetisjoner på hvert femtende minutt som er det vanlige, eller da jeg ikke skjønte hvorfor timeviseren stod og plutselig oppdaget hvorfor. En aha-opplevelse av de store. Det var springende timeviser, den går bare hver time! Da blir det ekstra morsomt, og den gleden når jeg fikk den til å gå var fantastisk. Den har jo noen små skavanker, men så er det en klokke som er 200 år gammel. Det er høy kvalitet, og den er laget av noen fantastiske håndverkere i sin tid. Tenk deg hva de hadde til rådighet av lys, materialer og verktøy. Det er helt fantastisk. Det er grunnen til at jeg brenner for dette.
Det er ingen overdrivelse å si at Thomas har lagt ned usannsynlig mye kjærlighet og arbeid i det vakre uret fra Breguet. Han har nennsomt restaurert deler med materialer og håndverkskunst som de aller fleste steder for lengst har gått i glemmeboka. Nå tikker klokken og repeterer minuttene med vakre toner. En kuriositet for entusiastene og samlerne er at Abraham-Louis Breguet, grunnleggeren av Breguet, døde i 1823. Det betyr at klokken var en av de siste som ble laget mens han fortsatt levde, og det gjør den på mange måter litt ekstra original. Og verdien på klokka?
– Jeg vil, basert på lignende klokker som er solgt på auksjoner, anslå verdien til rundt en halv million kroner, sier Thomas og kikker blygt bort på sin snart 200 år gamle forelskelse.
Det er ingen overdrivelse å si at Thomas har lagt ned usannsynlig mye kjærlighet og arbeid i det vakre uret fra Breguet. Han har nennsomt restaurert deler med materialer og håndverkskunst som de aller fleste steder for lengst har gått i glemmeboka. Nå tikker klokken og repeterer minuttene med vakre toner. En kuriositet for entusiastene og samlerne er at Abraham-Louis Breguet, grunnleggeren av Breguet, døde i 1823. Det betyr at klokken var en av de siste som ble laget mens han fortsatt levde, og det gjør den på mange måter litt ekstra original. Og verdien på klokka?
– Jeg vil, basert på lignende klokker som er solgt på auksjoner, anslå verdien til rundt en halv million kroner, sier Thomas og kikker blygt bort på sin snart 200 år gamle forelskelse.
Restaureringen av en nesten 200 år gammel klokke er et nitid puslespill som krever tålmodighet, erfaring og oppfinnsomhet.
– Det har alltid vært en stolt tradisjon, og Halvor Bjerke er en av de få i denne bransjen som viser faglig interesse og forståelse for hvor viktig håndverket er, sier urmaker Thomas Bjørnstad som lever og ånder for klokker og er bekymret for at håndverket skal dø ut.
Restaureringen av en nesten 200 år gammel klokke er et nitid puslespill som krever tålmodighet, erfaring og oppfinnsomhet.
– Det har alltid vært en stolt tradisjon, og Halvor Bjerke er en av de få i denne bransjen som viser faglig interesse og forståelse for hvor viktig håndverket er, sier urmaker Thomas Bjørnstad som lever og ånder for klokker og er bekymret for at håndverket skal dø ut.
I det nyeste Bjerke Magasinet får vi et innblikk i Bjerke-familien og deres hverdag i den familieeide bedriften som fylte 100 år i 2023. Fargerike klokker er mer populært enn noen gang, og klokkeverdenen bader i friske farger og spennende nyanser. Å ta gode klokkebilder er en egen kunst hvor man må tenke på alt fra lyssetting til miljø. Shetlands-gjengen tok med seg et knippe klokker som virkelig tåler sjøsprøyt på seilasen fra Bergen til Lerwick. Verkstedet i Oslo har fått en skikkelig oppgradering og Urmaker Bjerke i Bergen har fått nytt og større lokale i Strandgaten 7. Les Bjerke Magasinet nå!
I det nyeste Bjerke Magasinet får vi et innblikk i Bjerke-familien og deres hverdag i den familieeide bedriften som fylte 100 år i 2023. Fargerike klokker er mer populært enn noen gang, og klokkeverdenen bader i friske farger og spennende nyanser. Å ta gode klokkebilder er en egen kunst hvor man må tenke på alt fra lyssetting til miljø. Shetlands-gjengen tok med seg et knippe klokker som virkelig tåler sjøsprøyt på seilasen fra Bergen til Lerwick. Verkstedet i Oslo har fått en skikkelig oppgradering og Urmaker Bjerke i Bergen har fått nytt og større lokale i Strandgaten 7. Les Bjerke Magasinet nå!
