Tidsarkeologen - Opptatt av lommeur

– Jeg kan simpelthen ikke forstå det, sier Thomas Bjørnstad og sukker tungt. Han mener vi blir litt historieløse og har glemt hvor mye utviklingen av lommeurene har betydd for klokkene vi lar oss friste av i dag. 

FØR DET VAR VANLIG Å MÅLE tiden på andre måter enn gjennom praktiske beskrivelser, ble tiden oppgitt som lignelser og ikke i minutter. Tenk deg en verden hvor svaret på hvor lang tid noe kunne ta var: Omtrent like lenge som det tar å gå ned til bygda. Eller tenk deg en verden hvor tiden ikke var synkronisert, og kunne variere fra by til by. Da jernbanen kom var det lite praktisk, og tiden måtte synkroniseres. I 1884 ble Greenwich Mean Time innført som referansetid over hele verden. 
– Men historien begynte før det, sier Thomas Bjørnstad som er urmaker og lommeurekspert hos Urmaker Bjerke. 
– Historien begynner med lommeuret, og hvis jeg skal forklare kompleksiteten i denne utviklingen så må vi skrive en bok. I flere bind.

Det er mange som er interesserte og vet usannsynlig mye om klokker, men er vi litt kunnskapsløse når det kommer til lommeur? 
– Hva vet folk om klokker? Det er sannsynligvis ikke så mye når vi snakker om lommeur. De første lommeurene var spindelur, de kom på 1600-tallet. Slike klokker ser du som regel bare på museum i dag. Det er mest forbeholdt entusiaster som meg, men den representerer en tidsepoke. Den er et viktig steg i utviklingen. Jeg er en fagmann som lar meg fascinere, av tannhjul som ikke finnes lenger, av deler som må dreies og justeres for å få slike klokker til å gå. Da må jeg lage dem selv. Det er ikke noe stort marked for denne delen av faget, og det er snart ingen som kan gjøre dette. Det er trist at denne kunnskapen og håndverket langsomt dør ut. Jeg kan sitte i timevis å polere for å få riktig finish. Det er klart det er kostbart, men for meg er det ikke bare arbeid – det er lidenskap. Dette har ikke bare med materielle ting å gjøre, og markedet har bølger som gjør at verdiene vil øke igjen.  

Hvordan kan noen som har et lommeur finne ut hvor gammelt det er og om det har en verdi? 
– Når du ikke har uttrekkskrone, men en knapp på siden, altså en sidestiller, er det lett å slå fast at klokken med høy sannsynlighet er fra før 1900. Det kreves som regel fagfolk som kan sin historie for å slå fast hva det er snakk om, så jeg anbefaler en tur til urmaker. Jeg tar gjerne en prat med folk som har et lommeur de vil ta vare på.  

– Her har noen gått til en gullsmed for å få vite hvor mye klokken var verdt, og fikk beskjed om at verdien på klokken var gullet i urkassen. Den ble smeltet om, men hvis du sjekker litt så er verdien på et slikt lommeur fra 35 000,- og oppover. Det er trist at folk blir lurt på den måten. Vi har redusert prisene på service og reparasjoner av lommeur for å ikke skyve kundene vekk, og ser på det som et bidrag for å bevare disse klokkene for de neste generasjonene. Slike klokker skal leve videre, og når jeg ser på denne blir jeg rett og slett lei meg. Det er uhørt å gjøre sånne ting. Ødelegge slike klokker for litt kortsiktig gevinst.  

Det er jo interessant at folk går med lommeur i dag, men det er i form av smarttelefoner. En undersøkelse i USA viste at over halvparten av befolkningen sjekket mobilen mer enn 150 ganger hver dag. Vi sjekker tiden på pc’en, mobilen og armbåndsuret utallige ganger, nesten som en refleks. 
– Ja, og det er jo merkelig. Kanskje det er mulig å få folk til å gå med lommeur, tenk deg å gå rundt med et historisk analogt verktøy, et lite kunstverk som du kan kikke på og bli forundret over hver gang. Kanskje det er mulig å få lommeur til å bli mote, Thomas humrer over tanken.   

APROPOS HISTORIE, alle som har en jeans har en også en levning fra fortiden. Den lille lommen på høyre side er jo faktisk en klokkelomme, så de fleste av oss går rundt og er egentlig klare for å ta i bruk lommeur. Er det mulig å få alle lommeur du får inn på verkstedet til å fungere igjen?
– Ja, det er nok mulig å få de aller fleste klokker til å tikke og gå. Det er likevel eksempler på at det finnes klokker fra enkelte tidsepoker som er utfordrende, som sylinderklokkene, som viste seg å ikke være spesielt holdbare og som krever mye vedlikehold. Det er unntakene, men veldig mange av klokkene vil kunne fungere helt utmerket. De er nesten som små tidskapsler. Den klokken oldefaren din hadde i lommen på vesten og løftet forsiktig ut for å sjekke tiden, det er noe høytidelig over det. Min interesse dreier seg nok mest om det tekniske, og jeg er en av få som fortsatt kan lage deler og restaurere en 250 år gammel klokke. Det er de færreste som vil betale for en slik operasjon, og da forsvinner både kunnskapen og klokkene. Det bekymrer meg. Det som likevel er givende er at jeg kan det, og det er morsomt å kunne overraske kunden med å si at dette kan vi fikse. Jeg gleder meg stort hver gang jeg får mulighet til å jobbe med slike klokker, få dem til å skinne igjen. For meg er detaljene viktig, og jeg polerer alle skruehoder før jeg leverer fra meg en klokke, det er yrkesstolthet. Det handler om å ta vare på tiden, ta vare på historien og fantastisk håndverk.

Les det nyeste Bjerke Magasinet nå!

I det nyeste Bjerke Magasinet får vi et innblikk i Bjerke-familien og deres hverdag i den familieeide bedriften som fylte 100 år i 2023. Fargerike klokker er mer populært enn noen gang, og klokkeverdenen bader i friske farger og spennende nyanser. Å ta gode klokkebilder er en egen kunst hvor man må tenke på alt fra lyssetting til miljø. Shetlands-gjengen tok med seg et knippe klokker som virkelig tåler sjøsprøyt på seilasen fra Bergen til Lerwick. Verkstedet i Oslo har fått en skikkelig oppgradering og Urmaker Bjerke i Bergen har fått nytt og større lokale i Strandgaten 7. Les Bjerke Magasinet nå!