Kristoffer Ventura - PGA-touren til klokkens verden

Kristoffer er en snartur innom Norge fra basen i Florida for en liten pause, men for golfproffer er pausene også tettpakket. Han rakk ikke engang å pakke ut av kofferten før han stilte på fotoshoot, og dagen etter kommer han tuslende i sneakers og caps med dressposen over skuldra. En sjelden tur ut med kompisene står på programmet.

– Det er deilig å komme seg litt vekk og ikke alltid bare tenke på golf. Det er ikke mange dager i løpet av et år hvor jeg har helt fri. Reisingen er vi vant til, men det går ikke av seg selv, det blir en del av jobben som skal gjøres. Vi reiser jo hele tiden så jeg har blitt proff på det også. Det må innarbeides rutiner på å sove, spise og drikke mye vann.

Å være golfproff er et liv med mange kompliserende faktorer utover det å spille golf. Du har jo også skaffet deg en klokke med en komplikasjon, men i motsetning til mange av oss som har begrenset nytte av funksjonene på klokkene våre har du kanskje litt praktisk nytte av en Rolex GMT Master?

– Ja, det er det faktisk, og nå er den stilt inn på lokal tid i Florida, siden jeg skal tilbake om en uke. Jeg pleier å justere inn døgnrytmen i forkant hvis det er store tidsforskjeller. Jeg må innrømme at det er drømmeklokka akkurat nå, og jeg blir mer fornøyd med den for hver dag.

SELV OM TIDEN og planleggingen er en viktig del av jobben, er fascinasjonen for klokker ganske ny for Kristoffer, og det er bare et par år siden han oppdaget klokkeverdenen. Det varte ikke lenge før han begynte å gå i dybden.

– Jeg må innrømme at det har tatt litt av. Jeg leser alt jeg kommer over av magasiner, hører podcaster og prøver å få med meg alt mulig av nyheter. Det er jo noe å fylle tiden med, og ofte blir det til at jeg surfer på nett og leser om klokker. Uten å overdrive kan jeg si at det ikke er mye på Hodinkee jeg ikke får med meg. Det er nok grunnen til at klokkeinteressen min har modnet raskt. I begynnelsen tenkte jeg at det var veldig flashy, og at du kjøper en fin klokke for å vise den fram. Jeg har jo etter hvert skjønt at det ligger mye mer bak. Det er så mange fascinerende historier, også er det en slags parallell til idretten. Alt vi gjør ser enkelt ut på TV, men det ligger enormt mye arbeid bak. Det er mye det samme med klokker. De ser enklere ut enn de egentlig er. Alle de små tannhjulene og delene som får en mekanisk klokke til å tikke. Det er jo akkurat det samme. Helt likt. Sett utenfra så virker det sikkert som om livet mitt består av å reise, spille golf, bo på bra hoteller og tjene penger. Det som ikke synes er alt det harde arbeidet som ligger bak. Trening, nedturer og heldigvis oppturer.

Det er vel grunn til å mistenke at det ikke slutter med den ene klokka, hvilken er den neste på ønskelista?

Det er vel grunn til å mistenke at det ikke slutter med den ene klokka, hvilken er den neste på ønskelista?

– Jeg har en liste, og den er allerede lang. Jeg kommer nok til å finne en ny klokke som blir neste mål, men det kan jo endre seg med tiden. Kanskje jeg ikke skal gå i golfklær hele livet, og da vil jeg kanskje ønske meg en Patek Philippe til dressen. Akkurat nå vil jeg jo bare bruke Rolex’en hele tiden, jeg har jo en drømmeklokke. Mange av golfspillerne jeg kjenner går i en mer klassisk retning når det gjelder klokker, det virker som det er mindre interesse for prangende nye klokker og mer for vintage.

– Det var et mål jeg satte meg før sesongen i fjor, at hvis jeg spilte bra skulle jeg kjøpe en klokke jeg virkelig hadde lyst på. Jeg endte opp med å tråle alle Rolex-butikkene jeg var i nærheten av, og oppdaget fort at det ikke var så enkelt. Det var en liten nedtur i starten, i alle butikkene var det som regel utstilt et par modeller, og aldri noe jeg var interessert i. Jeg skjønte at det var nesten umulig å få tak i sportsmodellene i stål. Det var litt stress før jeg skjønte hvordan ting hang sammen og at jeg måtte ha litt tålmodighet før jeg fikk tak i en, men desto deiligere da jeg endelig fikk den på armen. For meg så er det jo en bruksklokke, og jeg har aldri skjønt poenget med klokker som du ikke bruker, men bare har i skapet. Klokker skal brukes.

– Ja, men ikke sant, sier Kristoffer og lener seg ivrig fram i stolen.

– Det er det du blir avhengig av. Det er det som gjør at du kommer tilbake. Jeg har heldigvis sånne opplevelser litt oftere enn en gjennomsnittlig hobbyspiller, men for meg er det på et nivå som gjør at det likevel aldri blir helt perfekt. Det er alltid noe jeg kan gjøre bedre. Det viktigste for meg er egentlig å holde nivået så høyt at de dårlige dagene fortsatt er ok. Stabilitet er avgjørende, og når du er i form og alt stemmer, kroppen føles bra og hodet henger med går det av seg selv. Det handler om å sette sammen mange små detaljer, og så forsøke å gjøre det igjen. Bare bedre. Det handler om hvor viktig det er å være tålmodig, akkurat som da jeg ventet på klokken – du kan ikke kjøpe noe du ikke egentlig vil ha bare for å gjøre det. Det må føles riktig. Jeg vurderte å se om jeg kunne finne noe brukt, men slo det fra meg. Så jeg fant ut at jeg bare måtte vente til jeg fikk det jeg ønsket meg til slutt. Klokker er jo veldig personlig, og det skal stemme. Sånn er det med golf også.

KRISTOFFER MENER AT HAN FORTSATT HAR AMATØRSTATUS når det gjelder klokker, når det gjelder golf kan han kanskje komme med noen råd til alle som ikke er proffe.

– Golf er vanskelig, men det er viktig at det kan være morsomt selv om du ikke er best. For å bli litt teknisk vil jeg tro at de fleste har mest å vinne på å trene mer nærspill. Jeg synes det er typisk at alle forsøker å slå hardt og langt hele tiden. Jakte på det ene slaget av hundre som sitter. Både broren min og pappa spiller, og jeg pleier å si at de ikke kan forvente å bli gode når de ikke trener, så det viktigste rådet til folk som spiller litt golf innimellom er at de må ha det gøy. Le når det går dårlig, og ikke ha for store forventninger til egne prestasjoner. Slutt å tro at du kan ha ditt livs runde når du ikke har trent på tre uker, det skjer jo aldri.

Det er noen som hevder at golf spilles på en bane som er femten centimeter lang, og at den sitter mellom ørene til utøverne. Hvor viktig er det at hodet er på plass?

– Det sitter mye i huet, det er en kamp med deg selv hele tiden. Når du har slått et dårlig slag må du fortsatt tørre å stole på deg selv. Du må legge det dårlige bak deg, og det er en stor feil å tenke for mye på det som ikke var perfekt. Jeg må heller tenke på jobben jeg har lagt ned og at det er bra nok. Det er jo ingen som har dagen hele tiden, og å være sterk mentalt er utrolig viktig.

For oss som ser sporten fra utsiden kan det også virke som spillerne er i bedre fysisk form enn tidligere. Har det vært store forandringer i treningen til utøverne?

Du nevner Tiger Woods, som er et navn alle kjenner, var det mulig å gå ut på banen i PGA-touren uten å bli starstruck?

– Til å begynne med var det ikke til å unngå. Jeg hadde jo sett alle stjernene på TV og studert dem i detalj. I starten ble jeg nok litt satt ut og tenkte på alt annet enn det jeg skulle gjøre, men det har heldigvis gått over. Nå klarer jeg å gå inn i min egen boble og konsentrere meg om mitt eget spill. Det handler om å ha gode folk rundt seg som du stoler på og som vil ditt beste. Det er lett når du kommer på det høyeste nivået at det dukker opp folk som bare vil ha noe av deg, og det er viktig å være veldig bevisst på å ha støttespillere som bidrar til å hjelpe deg med å holde fokus. Det er vanskelig å ha forbilder som du spiller mot, men jeg har jo helt klart noen. Det blir mer slik at jeg ser på og lar meg inspirere av forskjellige deler av spillet til flere. Hvis jeg må velge en er det kanskje Adam Scott, han er også interessert i klokker, og han er en type jeg liker. Han er en nedpå og hyggelig fyr som går under radaren til mange, og er et forbilde både på og utenfor banen. Fra en annen idrett som kan ligne litt på golf synes jeg Federer og Nadal har klasse. Både som utøvere og hvordan de fremstår utenfor banen.

Kristoffer har også lagt merke til økt interesse når han er hjemme i Norge, og at det ikke lenger bare er de som spiller golf selv som har fått med seg at det er nordmenn som hevder seg i verdenstoppen.

– Vi har fått en del oppmerksomhet, og det er ganske utrolig at vi nå er to fra Norge som spiller på PGA-touren. Det er gøy at interessen også tar seg opp her hjemme, og folk begynner å følge med. Det er jo stort, men her hjemme er OL fortsatt det største, men vi spiller mot de beste i verden hver uke. Det er jo kult at vi viser at det er mulig å hevde seg. Viktor og jeg har gått det samme løpet. Vi gikk først på Wang og siden på det samme universitetet i Oklahoma, og vi viser at det er mulig å bli så gode selv om du kommer fra Norge. Tutta var først ute og viste at det var mulig, så kom Henrik Bjørnstad på herresiden. Så helt først er vi jo ikke, og jeg tror at for oppmerksomheten sin del er det nok en stor fordel at vi er to.

At Norge har to utøvere som har etablert seg på det aller øverste nivået betyr også at rekrutteringen er god, og at det dukker opp nye talenter, men når kommer vi til å se en nordmann vinne en Major, og hvem kommer det til å bli?

– Jeg vil jo si meg. Det er det som er planen. Om det tar et eller fem år vet jeg ikke, og hvis det ikke blir meg så håper jeg at det blir Viktor eller noen av de andre nye navnene. Jeg er helt sikker på at det kommer til å skje.

Hvor langt unna er du å nå målet?

– På den beste dagen kan jeg slå hvem som helst, utfordringen er å heve nivået og bli enda jevnere i prestasjonene. Det kan skje nå, men det er lurt å være tålmodig. Bygge opp spillet og erfaringene. Verdens beste spillere vil på en dårlig dag fortsatt spille så bra at det er en ok dag for de fleste, også på PGA. Det handler om å spille etter følelsen du har, hvis du merker at du ikke har den beste dagen så er det smart å holde igjen aggressiviteten. Alt handler om å stole på jobben du har gjort, og som regel er det slik at hvis du spiller trygt og kjedelig så er det ofte bra for selvtilliten. Jeg skal fortsette å forberede meg så godt som mulig og være trygg på at jeg har gjort det som skal til for slappe av og ha det gøy. Mamma sier alltid at jeg skal gjøre mitt beste, og det høres ut som en klisjé, men å gjøre sitt beste er krevende nok. Det er kanskje egentlig det som er planen, å gjøre mitt beste.