Begreper og funksjoner

Det finnes mange ord og uttrykk i den horologiske verden. Vi vil her forsøke å forklare noen viktige begreper og funksjoner.

Den tradisjonelle måten å vise tiden på: Via to (eller tre) sentrale visere. Motsatt er digital visning med tall.

Et automatisk verk trekker seg selv opp når man beveger armen. Ved hjelp av en rotor, spennes urverkets fjær når rotoren beveger seg. Fjæren lagrer energi til urverket og sørger for at det tikker.

Balansehjulet er avgjørende for urets presisjon siden dette er delen som angir urverkets svingninger.

Står for Central European Time, som er Greenwich Mean Time (GMT) pluss en time. Dvs. Oslo, Stockholm og København er CET.

Forkortelse av Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres . Hvis uret er chonometer sertifisert betyr det at urets urverk har gjennomgått en rekke presisjonstester i fem forskjellige posisjoner og forskjellige temperaturer gjennom 16 dager. For å få COSC sertifisering skal et mekanisk urverk holde en daglig presisjon på +4/-6 sekunder.

Forkortelse av Diamond Like Carbon, som er en sort hardfør belegning.

Betegnelse for slanke og enkle ur, som kun har time- og minuttviser.

En funksjon som viser den korrekte datoen, selv i skuddår. På klokker med evighetskalender skifter datoen automatisk, enten det er 28, 29, 30 eller 31 dager i den aktuelle måneden. Verket er altså konstruert slik at det ”vet” når det er skuddår, og når det er et vanlig år. Noen klokker med evighetskalender er konstruert slik at de utelater den 29. februar i visse skuddår der årstallet er delelig med 100. Disse hele hundreårene er imidlertid skuddår dersom de er delelige med 400. En komplisert regel, men ikke desto mindre en regel som klokker med gregoriansk og juliansk evighetskalender må følge.

Klokker med flyback-kronograf gjør det mulig å starte en ny tidtaking umiddelbart etter at en annen er avsluttet. Vanlige kronografer startes og stoppes med samme knapp, men på klokker med flyback-funksjon kan du nullstille kronografens sekundviser og fortsette med en ny tidtaking uten å måtte trykke på startknappen.

Et mekanisk ur har bruk for energi for å fungere. Denne energien brukes av urets balansehjul, som får uret å tikke, typisk i 42 timer hvis uret er fult opptrukket, men dette varierer stort. Flere modeller har minimum tre dagers gangreserve, noe som betyr at uret kan gå i tre dager før det trekkes opp igjen.

GMT står for Greenwich Mean Time, som er den tidsmedianen alle verdens tidssoner regnes ut fra. For eksempel er klokken GMT pluss én time i Oslo og GMT minus seks timer i New York. At en klokke har GMT-funksjon, vil si at den kan vise tiden i to tidssoner samtidig. Dette gjøres vanligvis ved hjelp av en fjerde sentral viser som angir tiden via en 24-timers dreibar bezel på urkassen. De andre viserne kan altså fremdeles brukes til å vise lokal tid – eller man kan velge å gjøre det omvendt. Denne funksjonen er praktisk for folk som reiser mye mellom forskjellige tidssoner og, folk som trenger å vite hva klokken er i et annet land før de starter en telefonkonferanse.

Horologi er et annet ord for urmakeri. Det kommer fra det franske horlogerie. Haute horlogeri betyr finere urmakeri. Det vil si kvalitetsur i den øvre prisklassen.

Betyr at man kan sette datoen uten å passere viseren forbi 12-tallet to ganger. Man setter datoen ved å dreie på opptrekks-kronen uten at viserene følger med.

Det er flere og flere urfirmaer som har begynt å produsere egne urverk. Det vil si at de ikke lenger er avhengig av eksterne urverksleverandører som for eksempel ETA. Det er komplisert og dyrt å produsere egne urverk. Rolex, Patek Philippe, Audemars Piguet og Jaeger-LeCoutre har produsert de fleste av egne urverk i årtier og mestrer dette fullt ut.

Et urverk omtales ofte som kaliber. Eks. Rolex kaliber 3235.

Hvis en klokke har funksjoner på skiven som dato, måned eller månefase, kalles hver av disse funksjonene komplikasjoner

Opptekkskronen sitter oftest på siden av urkassen, i enkelte tilfeller i toppen, bunnen eller bak på urkassen. Når kronen trekkes ut, kan man stille tiden og andre funksjoner som styres via denne. For eksempel dato, dag, GMT-tid.

Et kronometer er et ur med ekstrem nøyaktighet, og har bestått en mengde tester ved den øverste kontrollinstansen i sveitsisk urindustri. Testene går over mange dager. Et av kriteriene er en presisjon på mellom -4 og +6 sekunder pr. døgn på mekaniske ur og 0,2 sekunder pr. døgn på kvartsur.

En kronograf er en vanlig klokke som også kan fungere som en stoppeklokke. Den består med andre ord av to uavhengige tidssystemer, det ene viser tidspunktet på dagen, det andre måler tidsintervaller (timer, minutter, sekunder, tideler).

Minuttrepetisjon er en av de absolutt mest kompliserte funksjonene i moderne mekaniske urverk. Klokker med denne funksjonen kan indikere det aktuelle tidspunktet ved hjelp av mekanisk lyd. Det vil si at klokken ”slår” ved at to små hammerarmer angir time, kvarter og minutter. Den mekaniske lyden aktiveres vanligvis med en avlang trykker på siden av urkassen. Hvis for eksempel klokken er 19 minutter over 3, slår minuttrepetisjonsfunksjonen tre langsomme slag for timene, et raskere dobbelt slag for det ene kvarteret og fire raske slag for minuttene. Lydlig vil dette gi følgende resultat: dong dong dong, dingdong, ding ding ding ding. Funksjonen kan for eksempel brukes når man befinner seg på et sted med dårlig lys, og derfor ikke ser hva klokken er.

Minuttrepetisjon er ikke bare komplisert å lage, men krever også en kassekonstruksjon med perfekt akustikk. Urkassen må ikke ”holde på lyden”, noe som betyr at for eksempel titan ikke egner seg som materiale i urkassen på klokker med minuttrepetisjon. Titan er nemlig et langt mer organisk materiale enn for eksempel stål eller gull, noe som betyr at akustikken er for dårlig til å huse verk med minuttrepetisjon.

Viser månens aktuelle posisjon. Finnes ofte på klokker med evighetskalender, men angir kun i sjeldne tilfeller månens nøyaktige posisjon siden de fleste verk med månefase er basert på en syklus på 29,5 dager. Månens nøyaktige syklus er 29,53059 dager. Det betyr at verk med standard månefaseindikator kan ha et avvik på et helt døgn etter tre år, og derfor bør justeres av en urmaker. Det finnes imidlertid klokker som har en så nøyaktig månefaseindikator at funksjonen ikke trenger å justeres før det har gått over 400 år.

Pakninger er plast eller gummimateriale som for eksempel tetter åpninger ved urkassen, glasset og opptrekkskronen.

Et elektronisk verk som går på batteri. Urverkets presisjon styres ved hjelp av kvartskrystaller og er derfor mer pålitelig enn et mekanisk urverk.

Rattrapante er det franske ordet for splittsekund. Klokker med denne funksjonen kan måle to separate tider eller mellomtid via stoppeklokkefunksjonen. Én sekundviser ligger over den andre. Begge viserne går rundt sammen når du trykker på startknappen og deler seg når du trykker på splittsekundknappen.

Lukkemekanisme, hvor kronen skrues fast etter innstilling av tiden. Finnes på alle gode dykkerur og bør sitte på alle ur som er vanntett til 100 meter eller mer.

Sveits har alltid vært anset som det landet som lager de fineste urene. Begrepet Swiss Made oppfattes som den ypperste kvalitetsstemplingen i urverdenen. For å få denne betegnelsen kreves det at minst 50% av urverket er produsert i Sveits.

En todelt skive, hvor det selvlysende materialet ligger under en skive med perforerede timemarkeringer.

En del av en førsteklasses mekanisme som øker nøyaktigheten ved å motarbeide den destabiliserende tyngdekraften.

Tourbillon-funksjonen ble oppfunnet av den franske urmakeren Abraham-Louis Breguet rundt 1795. Denne mekaniske funksjonen består av et separat balansehjul og en spiral som motvirker jordens tyngdekraft. Tyngdekraften virker inn på presisjonen til mekaniske klokker. Tourbillonens balansehjul og spiral sitter i et lite bur som skiller denne funksjonen fra de andre delene av verket. Tourbillon-funksjonen gjør at klokkens posisjon i mindre grad påvirker presisjonen. I praksis betyr det at klokker med tourbillon er enklere å justere rent presisjonsmessig.

I dag er de aller fleste mekaniske ur presise nok og trenger ikke tourbillon for å holde et presisjonsnivå som ikke varierer med mer enn noen få sekunder per dag. Likevel er klokker med tourbillon noe av det vanskeligste man kan produsere, noe som også betyr at klokker med tourbillon ligger svært høyt i pris. Enkelte klokker har tourbillondelen bakerst i verket, slik at den kun kan sees gjennom glasset på baksiden av urkassen, eller ikke i det hele tatt dersom det ikke er glass på kassens bakside.

Urverket er urets motor. Det er urverket som driver uret, og dermed er det også urverket som bestemmer urets primære kvalitet.

Selv om det finnes forskjellige typer ur, så er det hovedsakelig to typer av urverk man bør kjenne: mekanisk og quarts.

De enkleste urene trekkes opp for hånd (manuelt opptrekk). De mer avanserte er selvtrekkende, en «rotor» inne i uret beveger seg fritt i takt med brukerens armbevegelser (automatisk opptrekk). Kraften fra rotoren trekker opp uret når uret er i bevegelse. Etter ca 8 timer i normal aktivitet vil uret ha en gangreserve på over 30 timer. Dersom uret over tid blir utsatt for lite bevegelse vil dette påvirke punktligheten og dersom uret ikke brukes vil det stoppe.

Mekaniske ur drives av et urverk som blant annet består av tannhjul, broer, anker og balansehjul. Forenklet kan man si at uret styres av svingninger. Jo flere svingninger, desto mer presist vises tiden. De mekaniske urverkene er kompliser mikromekanikk som kun bør håndteres av urmakere.

Det aller første armbåndsuret var mekanisk, og flere og flere ur som produseres i dag er mekaniske.

Mekaniske ur trenger ofte en innkjøringsperiode. Etter noen måneder vil urets nøyaktighet stabilisere seg. Punktligheten på et selvtrekkende ur varierer mellom -4 og + 6 sekunder per døgn for kronometersertifiserte ur. Det kan være større avvik på andre ur. Dersom uret trenger regulering, kan dette utføres av våre urmakere.

Hvis uret over tid blir utsatt for lite bevegelse vil dette påvirke punktligheten og dersom uret ikke brukes vil det etter hvert stoppe.

Uret får sin energi som strøm fra et batteri. Et quartz-ur kan både ha analog og/eller digital visning. Batteriet varer i 1–2 år for små ur (dame) og 3–5 år for store ur (herre). Hvis sekundviseren «hopper» uregelmessig, er dette tegn på at batteriet er utladet.

Quartz-urene har vanligvis høyere presisjon enn mekaniske ur.

Urkassen er den delen av uret som gir uret sin form og som holder urverket og skiven. De mest vanlige formene på urkassen er sirkulær, firkantet og avlang.

Baklokket er den delen av kassen som kan åpnes for å få tilgang til urverket. Baklokket er enten presset eller skrudd på. Påskrudd baklokk gir bedre vanntetthet. Ofte har urets bakkasse informasjon om uret inngravert. Det kan være modellens navn, informasjon om urverket, serienummer eller informasjon om antall av verkets juveler, glasset eller vanntetthet. Enkelte baklokk har også glass slik at man kan se urverket.

Urets størrelse måles i kassens diamanter. Diameteren på kassen måles ved å måle hele kassens diameter. Før mente man at den vanligste størrelsene på herreur var mellom 40-44 millimeter, og dameurene 31-36 millimeter. I dag tenker man ikke så mye over dette, og man ser ofte menn med klokker under 40 millimeter, og kvinner med ur på over 40 millimeter.

Urverkets verste fiende er vann. Se nøye på urets betegnelse: Vanntett 30 meter / 3 atm: ur som tåler fuktighet og vannsprut, men ikke vann. Vanntett 100 meter: tåler dusj og bading. Vanntett 200 meter og mer: dykkerur.

Flere av de vanntette urene har skrukrone. Pass alltid på at denne er ordentlig skrudd til. For vanntette ur anbefaler vi å bytte alle pakninger hver 24. måned.

En viser som indikerer opp til 24 tidssoner rundt om i verden, i de største byene. Klokker med verdenstid viser som oftest tiden i 24 av verdens hovedsteder. Den franske urmakeren Louis Cottier tok patent på denne funksjonen i 1935. Patek Philippe og Audemars Piguet var blant de første til å benytte seg av den mekaniske oppfinnelsen hans. Ved hjelp av en dreibar bezel, enten i form av en indre bezel eller et vindu på skiven, kan man velge tiden for ønsket hovedstad.

På enkelte klokker viser timeviseren automatisk tiden for den valgte hovedstaden. Noen klokkefirmaer gir dessuten kundene mulighet til selv å bestemme hvilke hovedsteder som skal være angitt på skiven. Man kan altså for eksempel skifte ut Paris med Oslo eller New York med Boston.