«Klokkepodden» med Jim Fossheim og Joakim Bjerke bak mikrofonene har allerede rukket å bli en suksess, men for alle som ikke har hørt podkasten vil vi vite litt om tankene bak og hva lytterne kan vente seg i tiden som kommer.

Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard & Urmaker Bjerke

La oss starte med det som er et fast innslag i podkasten – dagens wrist check. Hva har dere plukket fram av godbiter fra klokkeskrinet og tatt på armen i dag?

– Dette er en Seiko 5 som vi har pratet om mange ganger. Det er hverdagsklokka, sier Jim.

– Men det er kanskje fordi det er den eneste klokka du har som faktisk går, ler Joakim og sender et skrått blikk.

– Joda, det er riktig, bortsett fra denne flotte Diesel-klokka som du må trykke på for at den skal vise tiden. Det er et eksempel på at det er mulig å skru sammen en quartzklokke som har tikket i godt og vel ti år, forteller Jim.

– Tikket og tikket, men det er jo en annen teknologi med display og ikke visere, det krever ikke mye batteri, sier Joakim.

 

ROLLEFORDELINGEN MELLOM de to er, akkurat som i podkasten, humoristisk godt balansert mellom den ferske klokkeentusiasten Jim og den nøkterne klokkeeksperten Joakim.

– Men Seiko-klokka er jo topp notch, den er mekanisk. For en investering på under 1000 kroner må jo det være mye klokke for penga. Jeg liker den godt, og det er kult at jeg ikke trenger å være redd for den. Jeg vet absolutt ingenting om hvordan det er å ha en rådyr klokke på armen til vanlig, fortsetter Jim.

– Det hadde du klart å venne deg til. Jeg bruker min, også mye omtalte, Rolex Explorer II. En klassiker som nærmer seg 18 år, og den har vært en trofast sliter. Jeg hadde en utfordring med meg selv om hvor lenge jeg kunne la den gå uten service, men jeg måtte gi den fra meg på siste Oslo Watch Fair. Urmakerne våre trengte en demoklokke og gjorde vedlikehold på den under messen. Den kunne sikkert gått lenger, sier Joakim.

 

DET ER TYDELIG at kjemien mellom Jim og Joakim fungerer upåklagelig, og at det strengt tatt ikke er nødvendig med spørsmål for å gjøre et intervju. De kan minne om et gammelt ektepar som skravler i vei og utfyller setningene til hverandre. Det har vært tydelig gjennom responsen at dette er et format som både programlederne og lytterne liker.

– Vi har jo ikke lyttertall i millionklassen, men til å være en litt snever og fagfokusert podkast har vi fått både mange lyttere og gode tilbakemeldinger, sier Joakim.

– Må bare skyte inn at det er både glimt i øyet og tilbakelent stemning, legger Jim til.

– Det var jo en utfordring da vi startet og finne ut hva vi ønsket å formidle og finne en god form på det, men jeg begynner å se konturene av en fin blanding av humor og innhold som folk kan lære noe av. Jeg tror dette kan vokse og utvikles videre, fortsetter Joakim.

Joakim Bjerke (til venstre) og Jim Fossheim (til høyre). FOTO: Signe Fuglesteg Luksengard

Et stadig tilbakevennende tema er også Jim sitt klokkeskrin, og et blikk ned i skrinet er relativt bedrøvelig, og underholdningsverdien er relativt mye større enn verdien på klokkene. Det er ikke bare snakk om eksklusive klokker og komplikasjoner i «Klokkepodden», her er det åpent for å snakke om det meste, i hvert fall så lenge det handler om klokker. Har lytterne noe å lære av å følge med?

– For meg har det jo vært en dannelsesreise, og det er det fremdeles, «Klokkepodden» er definitivt ikke bare for de som kan alt. Jeg har jo oppdaget at jeg har veldig dårlig hukommelse. Hver gang Joakim har eksamensrunder med meg for å sjekke hva jeg har lært må jeg være på hugget. Mange av tingene skulle jeg ønske at jeg husket resten av livet, men hvis jeg skal forklare minute repeater så må jeg tenke meg om en liten stund før det kommer noe fornuftig. Det kuleste er jo at jeg får teste mange klokker, og når vi kikker i klokkeskrinet mitt så er det ikke så mange klokker i den klassen Joakim er vant til. Jeg har blitt en skikkelig klokkenerd, men på et kunnskapsløst fundament. Det var litt som da jeg begynte å se fotball for tjue år siden, da skjønte jeg ikke hva offside var, men nå kan jeg se spillet helt annerledes med mer kunnskap. Akkurat som med klokker. Når du har dem på lanken i forhold til å ha sett et bilde på Instagram. Det må erfares. Jeg oppdaget fort at mange av klokkene jeg syntes virket litt kjipe ofte var helt annerledes da jeg fikk prøve dem og Joakim kan forklare. Med noen få unntak synes jeg de fleste klokkene har vært enda fetere enn jeg trodde, forteller Jim.

– Ja og det er litt sånn som med de fleste ting, vi er for raske til å dømme basert på et tynt grunnlag. Vi har jo ofte forutinntatte meninger eller overfladiske inntrykk, men når vi lærer mer om en produsent eller et merke påvirker det måten vi opplever det på. Det er jo ikke et mål at alle skal like alt, men kanskje vi kan gi litt bakgrunn som gjør ting litt mer interessante og vise hva som ligger bak. Det er mange klokkeinteresserte i dag, men også mange som har tunnelsyn og smalt fokus. Vi har vel som mål å fjerne noen skylapper og få folk til å utvide klokkehorisonten. De som lytter vil kanskje se noen produsenter i et nytt lys, se at det ligger en rik historie og lange håndverkstradisjoner bak, fullfører Joakim.

– Ja, det er akkurat slik jeg opplever det. Vi hadde en Breitling episode, og fra å være et merke jeg ikke hadde noe forhold til, ble jeg skikkelig gira. Det går på historie og kunnskap. Jeg visste jo ikke at de var første klokke i verdensrommet.

– Ehh, første kronograf i verdensrommet, skyter Joakim inn.

– Ja, det var det. Første kronograf, ehh, Jim nøler og må tenke seg litt om.

– Shit, da har jeg nok kommet i skade for å spre litt fake news siden sist. Første kronograf, okei, men det funker for meg det, gliser Jim.

Det berømte (eller beryktede?) klokkeskrinet til Jim dukker til stadighet opp i «Klokkepodden». FOTO: Signe Fuglested Luksengard

GUTTA SER PÅ hverandre og humrer. Det er Joakim som representerer klokkekunnskapen fra Urmaker Bjerke, og det er tydelig at også han trives med det litt ledige podkastformatet.

– For vår del, uansett om det er i nyhetsbrev eller artikler, blir det ofte at vi snakker med en litt korrekt stemme, men her kan vi slippe oss mer løs. Det er også en mulighet til å snakke om ting vi ikke alltid går i dybden på ellers, og vi kan snakke om det på en annen måte. Det kan for eksempel være å snakke om en bestillingsrutine eller noe annet vi ønsker å kommunisere. Det som fort blir et kjedelig nyhetsbrev kan bli en morsomt formidlet informasjon i en podkast, sier Joakim.

– Det er jo ekstremt mange som har spørsmål, som lurer på ting eller kommer med kommentarer. Sist jeg sjekka så hadde vi fem stjerner og toppscore på iTunes, og det går nok på at mye av det som er av klokkeinformasjon og podkaster er på engelsk, så det var nok mange som var klare for en norsk variant, mener Jim.

– Vi har vært veldig bevisste hvilket nivå vi skulle legge oss på, og de som kan alt er det vanskelig å gjøre helt fornøyde. Vi serverer nok innhold som treffer litt bredere, men på en måte som fenger alle som liker klokker likevel. Vi snakker ikke på et teknisk nivå om vinklene i rotoraksen, men forsøker å heller ta for oss en større helhet.

– En liten kommentar, Joakim og resten av redaksjonen med Kine Andresen Leret og Matias Myhre Mitsem fra Urmaker Bjerke har gitt meg fine rammer og jeg får lov til å være meg selv nesten hundre prosent. Det er et klokkemerke som kan kjøpes hos Urmaker Bjerke som jeg ikke er sykt fan av, og jeg får lov til å lire av meg, skyter Jim inn.

– Du får jo lov til å si det du mener, bekrefter Joakim.

– Ja, og det tror jeg lytterne setter pris på. Jeg er med på fem forskjellige podkaster, men det er «Klokkepodden» som jeg helt klart får mest tilbakemeldinger på. Det er ikke den med flest lyttere, men de lytterne vi har er de aller beste. Responsen går også på det at det oppleves ærlig og at det ikke er føringer fra verken Urmaker Bjerke eller produsenten på hva vi snakker om. Vi får lov til å være oss selv og gjøre denne greia på vår måte, fortsetter Jim.

– Det er jo tross alt et kresent og smalt publikum, selv om det blir flere og flere som er klokkeinteresserte og vil lære mer. For oss er det viktig at det ikke er produsenter eller merker som styrer sendingene. Vi skal snakke om det vi har lyst til, vi tar ikke betalt for å skryte av klokker. Hvis vi skryter er det ektefølt, legger Joakim til og får bekreftende nikk fra podpartneren.

Det dukker opp flere spennende klokker i løpet av sesongen. Her fra episoden om vintage-klokker.

DET VIRKER SOM dere har en god greie på gang, men hva er planene for de neste sesongene, for det er vel ingen grunn til å gi seg?

– Overhodet ingen grunn, og det er nok av stoff. Det morsomste er å snakke om historiene og tradisjonene bak de forskjellige merkene og klokkene. Det er også gøy når vi prater om klokker generelt, det er nesten som terapi, medgir Jim.

– Første sesong bar jo litt preg av koronarestriksjoner, og det begrenset muligheten til å invitere gjester. Siden du ikke får oppleve Baselworld, Jim, vil det bli et godt alternativ i Geneve, så dit må vi jo. Dét gleder jeg meg til, og det er jo det naturlige episenteret for klokkehistorien i Sveits, avslutter Joakim før gutta slår hodene sammen og begynner å legge planer om gjester og reiser de vil ta lytterne med på.

Fra den gangen Johannes Thingnes Bø var gjest og Jim endelig fikk sett på en av sine “Holy Grails”.

Total oversikt over episodene finner du her (trykk på bildet). 

«Klokkepodden» finner du på Podtail, Spotify og Apple. Husk at du også kan følge den på Instagram.