Cartier Tortue – en historie formet siden 1912

Før Tank ble en av verdens mest gjenkjennelige klokker, hadde Louis Cartier allerede begynt å utforske hva et armbåndsur kunne være. Santos-Dumont kom i 1904. Tonneau fulgte i 1906. Seks år senere hentet han inspirasjon fra konturene av et skilpaddeskall og skapte Cartier Tortue.

 

Mer enn et århundre senere er formen fortsatt umiskjennelig.

Ved inngangen til det 20. århundret var Paris i forandring. Kunst, arkitektur og mote beveget seg i nye retninger, og i 1899 hadde Cartier etablert seg i 13 rue de la Paix. Det var her, midt i det moderne Paris, at Louis Cartier skulle være med på å forme en ny epoke i husets historie.

Også armbåndsuret var i ferd med å finne sin form.

 

I 1904 skapte Louis Cartier en klokke for sin venn, den brasilianske flypioneren Alberto Santos-Dumont, som ønsket å kunne lese tiden mens han fløy. Resultatet ble Santos-Dumont – en av de tidlige klokkene utviklet spesielt for håndleddet.

 

Men Louis Cartier stoppet ikke der. To år senere fulgte Tonneau. Den langstrakte kassen med buede linjer var enda et brudd med den tradisjonelle runde klokken.

I 1912 kom Tortue. Denne gangen var inspirasjonen hentet fra naturen.

Formen som utgangspunkt

 

Tortue betyr skilpadde på fransk, og navnet avslører utgangspunktet for designet. Kassen er bredere over midten og trekkes inn mot remfestene, slik at konturene minner om et skilpaddeskall. Cartier beskriver selv designet som et møte mellom kurver og stramme linjer.

Tortue var Louis Cartiers tredje særegne kassedesign på bare åtte år. Fem år senere, i 1917, fulgte Tank.

 

Santos-Dumont, Tonneau, Tortue og Tank er svært forskjellige klokker, men sammen forteller de noe vesentlig om Cartiers tilnærming til urmakeri. Kassen var ikke bare noe som skulle omslutte et urverk. Formen kunne definere hele klokkens identitet.

Det er nettopp formen som gjør Tortue så lett å kjenne igjen mer enn hundre år senere.

 

Tortue Monopoussoir – en annen side av historien

 

Den rene utførelsen i gult gull forteller imidlertid bare én side av Tortues historie. Allerede i 1928 viste Cartier at den karakteristiske formen også kunne romme langt mer komplisert urmakeri. Da kom Tortue Chrono Monopoussoir, en kronograf der start, stopp og nullstilling ble samlet i én enkelt trykknapp integrert i kronen.

 

Løsningen passet Tortue spesielt godt. En tradisjonell kronograf har gjerne to separate trykknapper på siden av kassen. Med Monopoussoir kunne Cartier bevare Tortues ubrutte kurver. Mekanikken ble mer komplisert, uten at formen måtte vike. De tidlige kronografene ble laget i svært begrenset antall. Ideen skulle likevel vise seg å få et langt liv.

Da Cartier etablerte Collection Privée Cartier Paris (CPCP) i 1998, hentet huset frem flere historiske design og satte samtidig større søkelys på mekanisk urmakeri. Året etter vendte Tortue Monopoussoir tilbake.

 

På innsiden satt det manuelt opptrekkbare kaliber 045 MC, utviklet av Techniques Horlogères Appliquées (THA), miljøet som samlet François-Paul Journe, Denis Flageollet og Vianney Halter før de senere satte tydelige spor etter seg innen uavhengig urmakeri.

Det ga CPCP-utgaven en spesiell posisjon blant samlere. Men den er også viktig av en annen grunn: Cartier hadde hentet frem en idé fra 1928 og vist at den fortsatt fungerte mer enn 70 år senere.

 

Så gikk ytterligere 25 år. Da Tortue sto i sentrum for Cartier Privé 2024, vendte Monopoussoir tilbake nok en gang. Denne gangen utviklet Cartier det manuelt opptrekkbare kaliber 1928 MC, oppkalt etter året den første Tortue-kronografen ble introdusert.

Prinsippet var fortsatt det samme. Én trykknapp i kronen styrte start, stopp og nullstilling, mens den kompliserte mekanikken igjen måtte innrette seg etter Tortues karakteristiske form.

 

Fra 1928 til 1999 og videre til 2024 går det dermed en tydelig linje gjennom modellens historie. Urverkene forandrer seg. Utførelsen forandrer seg. Formen består.

 

Samme form, et annet uttrykk

 

I dagens Tortue kommer den historiske formen til uttrykk på andre måter.

Cartier har arbeidet med proporsjonene og tilbyr Tortue i ulike størrelser og edelmetaller, fra rene utførelser i gult gull til mindre, diamantsatte modeller som trekker klokken nærmere husets smykketradisjon.

 

Cartier Tortue Mini WJTO0013 viser hvor mye uttrykket kan forandre seg uten at formen gjør det. Kassen i rhodinert 18 karat hvitt gull måler 26,1 x 20,9 millimeter og er satt med 42 briljantslipte diamanter. Kronen er satt med ytterligere én diamant. Den hvite tallskiven kombineres med sverdformede stålvisere med rhodiumfinish og en mørkeblå alligatorrem.

I Mini-formatet får Tortue et tydelig smykkepreg. Diamantene følger kassens konturer og fremhever formen snarere enn å skjule den.

 

Sammen viser Small og Mini hvor forskjellig Cartier kan behandle den samme silhuetten. Gult gull og champagnefarget tallskive lar kassedesignet spille hovedrollen. Hvitt gull og diamanter gir formen et mer smykkepreget uttrykk. Forskjellene er tydelige. Slektskapet er det også.

 

En annen side av Cartier

 

Tank og Santos har for lengst blitt blant verdens mest gjenkjennelige klokker. Tortue har fulgt en annen vei. Gjennom mer enn hundre år har modellen dukket opp i ulike deler av Cartiers historie – fra de tidlige utgavene til Monopoussoir-kronografen fra 1928, CPCP, Cartier Privé og dagens Tortue. Den har aldri vært like allestedsnærværende som Tank eller Santos.

Det er også en del av appellens styrke.

 

For den som kjenner Cartier gjennom Tank og Santos, viser Tortue en annen side av huset. Her møtes flere av ideene som har preget Cartiers urmakeri siden Louis Cartier begynte å utfordre den runde klokken tidlig på 1900-tallet: en sterk silhuett, forbindelsen mellom urmakeri og smykkekunst og en form som får sette premissene for resten av klokken.

 

Dagens Tortue føyer et nytt kapittel til denne historien.

Størrelser, edelmetaller og urverk har forandret seg siden 1912. Formen har overlevd dem alle.