Cartier – historien om form, design og urmakeri
Oppdatert
18. september 2026
Cartier har blitt omtalt som «kongenes gullsmed og gullsmedenes konge», et uttrykk som gjerne forbindes med kong Edward VII. Det er likevel bare én side av historien. Siden etableringen i Paris i 1847 har Cartier arbeidet i skjæringspunktet mellom smykkekunst og urmakeri, og flere av klokkene har satt varige spor etter seg.
Louis-François Cartier grunnla virksomheten da han overtok verkstedet etter sin læremester, Adolphe Picard. Sønnen Alfred førte familiebedriften videre, før barnebarna Louis, Pierre og Jacques Cartier tok del i virksomheten. Under deres ledelse vokste Cartier langt utover Paris og etablerte seg internasjonalt.
For klokkehistorien ble Louis Cartier særlig viktig.
Cartier hadde arbeidet med klokker lenge før 1900-tallet. Men i 1904 ba Louis Cartiers venn Alberto Santos-Dumont om en løsning på et praktisk problem. Den brasilianske flypioneren ønsket å kunne lese tiden under flyvning uten å måtte ta frem et lommeur.
Louis Cartier laget en klokke for håndleddet.
Santos-Dumont fikk en geometrisk kasse med synlige skruer og et uttrykk som skilte seg tydelig fra samtidens tradisjonelle lommeur. Klokken var utviklet med utgangspunkt i hvordan den skulle bæres og brukes – en tanke Cartier snart skulle utforske videre.
Les historien om Alberto Santos-Dumont →
Tonneau fulgte i 1906, Tortue i 1912 og Tank i 1917. På litt over et tiår hadde Louis Cartier utforsket flere svært forskjellige geometrier og utfordret den runde formen som lenge hadde dominert urmakeriet.
Formen blir Cartiers signatur
Tonneau fra 1906 hadde en langstrakt kasse med buede sider. Navnet, som betyr «tønne» på fransk, beskrev formen og viste samtidig hvor langt Cartier var villig til å bevege seg bort fra den tradisjonelle runde klokken.
Med Tortue i 1912 kom en helt annen silhuett. Louis Cartier hentet inspirasjon fra konturene av et skilpaddeskall og skapte en kasse som var bred over midten og smalere mot remfestene.
Les historien om Cartier Tortue →
Samme år utviklet Cartier designet som senere skulle få navnet Baignoire. Den langstrakte ovalen føyde enda en form til rekken.
I 1914 dukket panteren for første gang opp på et Cartier-armbåndsur, i et mønster av diamanter og onyx inspirert av dyrets pels. Motivet skulle bli en viktig del av Cartiers historie og flere tiår senere gi navn til Panthère de Cartier.
Så kom Tank. Louis Cartier tegnet modellen i 1917 med en rektangulær kasse og to parallelle sidepartier. En tidlig Tank ble gitt til den amerikanske generalen John Pershing, og i 1919 kom modellen på markedet.
På få år hadde Cartier beveget seg fra Santos-Dumonts geometri til Tonneaus kurver, Tortues skilpaddeskall, Baignoires oval og Tanks rette linjer. Modellene lignet ikke nødvendigvis på hverandre. Det var nettopp poenget. Formen hadde blitt et område for eksperimentering.
Cartier London og Crash
Flere tiår senere tok Cartier London denne tankegangen i en langt mer uventet retning.
Den britiske delen av Cartier utviklet et friere og mer eksperimentelt uttrykk enn det man tradisjonelt forbandt med Paris. I 1967 kom Crash.
Kassen var asymmetrisk, strukket og tilsynelatende forskjøvet. Selv tallskiven fulgte de ujevne konturene. Resultatet lignet lite på både Tank og Santos, men viste hvor langt Cartier var villig til å utfordre klokkens tradisjonelle form.
Crash var ikke bare en ny variant av en eksisterende Cartier-modell. Den så ut som noe helt annet.
En ny periode for Cartier
Samtidig var selve selskapet i endring. Etter Pierre Cartiers død i 1964 var epoken med Cartier-familien ved roret på vei mot slutten. Virksomhetene i Paris, London og New York hadde utviklet seg som separate selskaper, før de gjennom 1970-årene ble kjøpt opp og samlet igjen.
På 1980- og 1990-tallet kom flere nye modeller.
Panthère de Cartier ble lansert i 1983. Her var ikke bare kassen viktig. Den fleksible lenken med små, bevegelige ledd gjorde armbåndet til en sentral del av klokkens uttrykk og trakk en tydelig linje tilbake til Cartiers bakgrunn som juvelér.
Les historien om Panthère de Cartier →
I 1985 fulgte Pasha de Cartier med rund kasse og sin karakteristiske krone.
Tank Française kom i 1996 og ga Tank et nytt uttrykk ved å la den geometriske kassen fortsette over i en integrert metall-lenke. Tre svært forskjellige klokker, men også tre eksempler på hvordan Cartier fortsatte å arbeide med klokken som helhet – ikke bare med selve kassen.
Når urverket må følge formen
De uvanlige kasseformene har også gitt Cartier tekniske utfordringer. Mekaniske urverk er ofte runde, mens en smal Tank eller en asymmetrisk Crash gir helt andre rammer å arbeide innenfor.
Forholdet mellom kasse og urverk har derfor vært en del av utviklingsarbeidet. Cartier har gjennom årene brukt og utviklet konstruksjoner tilpasset ulike former og proporsjoner, slik at mekanikken kan fungere uten at designet må gi etter.
I 2000 etablerte Cartier sitt store produksjonsanlegg i La Chaux-de-Fonds i Sveits. Her samles en rekke fagområder innen utvikling og produksjon av klokker og urverk.
Det er et interessant trekk ved Cartiers urmakeri: Formen trenger ikke alltid å tilpasses urverket. Noen ganger er det urverket som må tilpasses formen.
Cartier i dag
Mange av modellene som ble tegnet tidlig på 1900-tallet, er fortsatt en del av Cartier i dag.
Santos, Tank, Tortue og Baignoire har blitt tolket på nytt i ulike størrelser, materialer og utførelser. Senere modeller som Panthère og Pasha har fått sine egne plasser i historien, mens Cartier Privé har hentet frem utvalgte design fra arkivet.
Ser man på dem samlet, er variasjonen slående. Santos er geometrisk. Baignoire er oval. Tortue følger konturene av et skilpaddeskall. Tank bygges rundt rette, parallelle linjer. Crash bryter med symmetrien.
Mer enn hundre år etter Louis Cartiers første eksperimenter er mange av de samme silhuettene fortsatt gjenkjennelige.
Det sier kanskje mer om Cartiers plass i klokkehistorien enn noe annet.
Utforsk Cartier-klokker i nettbutikken, eller besøk Urmaker Bjerke i Bjerkehuset, Øvre Slottsgate 23 i Oslo, ellerStrandgaten 7 i Bergen.
Utforsk Cartier-klokker hos Urmaker Bjerke →
