Restaurering av en Breguet: urmakerfag i praksis

–Du vet, det er nesten som et arkeologisk funn, sier urmaker Thomas Bjørnstad entusiastisk. Han forteller hvordan det var en liten skrue foran på urskiven som først fanget nysgjerrigheten hans. Denne skruen kjennetegner de virkelig gamle Breguet klokkene og har en sentral rolle i historien bak restaureringen av dette sjeldne og dyrebare Breguet lommeuret

Historien begynner med at Christian fant et lommeur blant arvegodset i farens gamle safe. Klokken så eldre ut, men den fungerte ikke, og den virket ikke spesielt eksklusiv. Christian vurderte å smelte den ned for gullet, men heldigvis var gullsmeden oppmerksom nok til å ane at klokken kunne ha skjult verdi bak sitt nøytrale førsteinntrykk. Han rådet Christian til å ta klokken med til Urmaker Bjerke, og det skulle vise seg å være et klokt råd. Urmaker Thomas Bjørnstad, som arbeidet på verkstedet til Urmaker Bjerke, var den rette personen for oppgaven.

– Da jeg fikk klokken var det vanskelig å se hva det var, så gullsmeden som sendte den hit var heldigvis våken som forstod at det kunne være et verdifullt ur. Jeg måtte rense hele klokken før jeg kunne gjette på noe som helst. Etter at den ble rengjort kunne jeg faktisk se at det stod Breguetveldig diskret nede på urskiven, men det var den lille skruen som er synlig på fronten som ga meg den første indikasjonen på at dette kunne være en Breguet. På baklokket var det også vakkert inngravert både Breguet og nummer 3276. Nå var jeg hekta og begynte å lete i bøker og auksjonskataloger fra Tyskland og England. Da fant jeg lignende klokker, som også hadde den synlige lille skruen og andre detaljer som stemte godt overens. Det var viktig for å kunne anslå alderen på klokken.

Den erfarne urmakeren utnyttet sin lidenskap og fagkunnskap i arbeidet med å rekonstruere urets historie. For å bli tatt seriøst av Breguet, måtte Thomas utføre betydelig detektivarbeid før han kontaktet fabrikanten for å bekrefte om det faktisk var en ekte klokke som var nesten 200 år gammel.

"Gjennombruddet kom da jeg fant en lignende klokke i en auksjonskatalog fra Tyskland med produksjonsnummer 3261, solgt i 1819. Det var bare 15 klokker som skilte denne klokken fra den jeg hadde foran meg. Det viktigste var likevel at kronologien stemte, og dette var nok til å sende min dokumentasjon til Breguet for vurdering. Bekreftelsen kom raskt, og alle detaljene stemte. Breguet 3276 var en klokke med minuttrepetisjon og slagverk, med selve urkassen nummer 2368, laget av en kassemaker ved navn Joly. De kunne til og med dokumentere at den ble solgt til Mr. Mersian for 1692 Franc den 17. mai 1821. Selv om det ikke høres mye ut nå, var dette tilsvarende to årslønner på den tiden. Plutselig ble det en fascinerende og spennende historie, og når dette ble bekreftet av fabrikken, økte klokkens verdi enormt.

Det er likevel etter dette at urmaker Thomas Bjørnstad tar fatt på den virkelige utfordringen. Kan han vekke den 200 år gamle klokken til liv? Thomas forklarer at det handler om respekt å gjøre en slik jobb, og at så lite av det originale som mulig skal erstattes. Oppgaven med å få klokken til å virke skulle vise seg å bli en omfattende jobb som tok over et år, og som krevde både kreativitet og tålmodighet.

– Klokken var fullstendig ødelagt. Alt var skjevt og deformert. På et tidspunkt i historien hadde en ukyndig urmaker gjort betydelige inngrep i klokken. Min grunnfilosofi er å erstatte så få deler som mulig, og der det er nødvendig å bytte ut deler, forsøker jeg å bevare mest mulig av det originale. Det er lett å bare sette sammen deler, men det ville ha resultert i noe som var stygt og ødelagt for alltid. Jeg går alltid tilbake til utgangspunktet og prøver å bevare estetikken og det opprinnelige designet. De delene som måtte byttes ut, ble laget med de samme materialene som originalene. Dette er ikke standarddeler som kan bestilles på nettet fra produsenten. Ønsket om å bevare det opprinnelige og samtidig få klokken til å fungere igjen er også grunnen til at det tok så lang tid. Det var en prosess der jeg brukte mye tid på å finne kreative løsninger. Klokken ble laget 50-60 år før oppfinnelser som lyspæren, telefonen og bilen. Hvor avansert kunne egentlig en klokke fra 1821 være?

-Det er en svært avansert og sjelden klokke. Den er faktisk avansert til dags dato. Med slagverk, minuttrepetisjon på syv og et halvt minutt, og springende time – alt på denne klokken er spesielt – ikke bare historien og alderen. Det er også helt fantastiske løsninger inne i urverket. Underveis i prosessen oppdaget jeg alle de spesielle funksjonene – som at det ikke er repetisjoner på hvert femtende minutt som er det vanlige, eller da jeg ikke skjønte hvorfor timeviseren stod og plutselig oppdaget hvorfor. En aha-opplevelse av de store. Det var springende timeviser, den går bare hver time! Da blir det ekstra morsomt, og den gleden når jeg fikk den til å gå var fantastisk. Den har jo noen små skavanker, men så er det en klokke som er 200 år gammel. Det er høy kvalitet, og den er laget av noen fantastiske håndverkere i sin tid. Tenk deg hva de hadde til rådighet av lys, materialer og verktøy. Det er helt fantastisk. Det er grunnen til at jeg brenner for dette.

Grunnfilosofien min er at jeg skal bytte ut så få deler som mulig, og der deler må byttes skal jeg forsøke å bevare mest mulig av det opprinnelige, sier urmaker Thomas Bjørnstad som har ydmykhet og respekt for klokkene og håndverket.

Thomas tenker klokker hver eneste dag, og har en dyp interesse og respekt for håndverket. Det er lett å tenke at urmakeri på dette nivået nærmer seg en kunstform, og at verdien av alle mekaniske ur ligger i håndverket og kvaliteten. – Det har alltid vært en stolt tradisjon, og Halvor Bjerke er en av de få i denne bransjen som viser faglig interesse og forståelse for hvor viktig håndverket er. Jeg setter pris på å jobbe et sted hvor det er et oppriktig ønske om å sørge for en faglig kontinuitet og at all den unike kompetansen vi sitter på blir overført til nye generasjoner. Utdanningssystemet i Norge tar ikke vare på tradisjonelle håndverk, det er et stort problem. Vi er avhengige av at bedrifter som Urmaker Bjerke tar ansvar og ser at håndverket fortsatt har en enormt stor verdi. Den kunnskapen som skal til for å reparere en klokke som er over 200 år gammel lærer man ikke lenger? – Nei, i dag er det ingen som lærer det. Jeg har en datter som kom tilbake fra Patek Philippe og begynte som urmaker her hos Bjerke. Hun har grunnutdannelsen fra England, og har lært en del ting. Det blir min oppgave å formidle dette videre og vise henne hvordan det gjøres. Jeg har mine gamle maskiner og kunnskaper som noen må lære å bruke. Ta bare skruene i Breguet-uret, de er blånet. Det er en egen kunst som krever kunnskap. I dag blir skruene bare lakkert, og det er ikke det samme.

Det er ingen overdrivelse å si at Thomas har lagt ned usannsynlig mye kjærlighet og arbeid i det vakre uret fra Breguet. Han har nennsomt restaurert deler med materialer og håndverkskunst som de aller fleste steder for lengst har gått i glemmeboka. Nå tikker klokken og repeterer minuttene med vakre toner. En kuriositet for entusiastene og samlerne er at Abraham-Louis Breguet, grunnleggeren av Breguet, døde i 1823. Det betyr at klokken var en av de siste som ble laget mens han fortsatt levde, og det gjør den på mange måter litt ekstra original. Og verdien på klokka?
– Jeg vil, basert på lignende klokker som er solgt på auksjoner, anslå verdien til rundt en halv million kroner, sier Thomas og kikker blygt bort på sin snart 200 år gamle forelskelse.