Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor noen av oss har en dragning mot det ukjente. Mot grensene for det som kan virke fornuftig, men også det som virker langt bortenfor all mulig logikk. Likevel ser vi, også vi som synes det holder å seile en tur på fjorden eller gå en tur i fjellet, opp til kvinner og menn som utfordrer både seg selv og elementene.

Tekst: John Rørdam
Foto: Getty Images og Rolex

UTFORSKNINGEN AV VERDEN lærer oss stadig nye ting, både om den forunderlige planeten vi lever på, men ikke minst om hva det er mulig for oss mennesker å oppnå. En verden uten noen som forsøker å finne grensene for hva det er mulig for et menneske å gjøre, vil også være en verden hvor vi ikke kjenner våre egne begrensninger. Det ville sannsynligvis vært en litt fattigere verden.
De som legger ut på ekspedisjoner og eventyr ut i det ukjente og uprøvde, hvor det er en risiko for ikke å komme hjem igjen, er laget av noe annet enn de fleste av oss. Det er kanskje derfor de blir våre helter. Mange av heltene vi har sett og beundret har hatt en klokke, og mange av oss har i etterkant stolt båret identisk klokke på armen for å føle litt av den samme magien og storheten. For heltene våre var valget av klokke langt mer alvorlig. Klokkene må være solide, til å stole på og et verktøy i ekstreme forhold. For heltene våre kan klokken i ytterste konsekvens bety forskjellen mellom liv og død.

PÅ TOPPEN AV VERDEN
De aller fleste har hørt om Sir Edmund Hillary og Tenzing Norgay. Ikke like mange har hørt om George Mallory. Den britiske klatreren har likevel skrevet seg inn i historien med en svært kort forklaring på hvorfor det er helt nødvendig å gjøre det som kan virke som galskap og lek med livet. Det er mulig at hans svar er det nærmeste vi kommer noe som rommer hele sannheten om hvorfor vi klatrer fjell, oppsøker havdyp og verdensrommet eller krysser poler og hav. Det Mallory svarte da han i sin tid fikk spørsmålet om hvorfor han ville klatre Mount Everest var tre ord som ble berømte: «Because it’s there.»

HISTORIEN OM George Mallory og partneren Andrew Irvine er i klatrekretser myteomspunnet. Mange hevder at det er stor sannsynlighet at de nådde toppen allerede i 1924, men siden de begge døde på fjellet vil det for alltid bli en av mange teorier om hva som egentlig skjedde. Den frosne kroppen til Mallory ble funnet av en ekspedisjon i 1999, og i lommen hadde han et armbåndsur fra Borgel. Klokken var uten glass og visere, noe som i etterkant har ført til enda flere spekulasjoner og teorier. Både observasjoner av klatrerne på fjellet og tekniske funn peker i retning av at de to klatrerne var på vei ned. Hadde de nådd toppen? Eller hadde de snudd? Svaret får vi sannsynligvis aldri.
Det er derfor Tenzing Norgay og Edmund Hillary blir husket som erobrere av verdens høyeste fjell. På armen hadde begge en Rolex Oyster Perpetual, forløperen til Rolex Explorer, klokken som har blitt en favoritt for mange våghalser og eventyrere. Noen har også stilt spørsmålstegn ved om Hillary virkelig brukte sin Rolex på toppen i 1953, men i ettertid er det hevet over enhver tvil at den høyreiste birøkteren fra New Zealand var trofast mot sin Rolex.

NORGE HAR EN LANG HISTORIE med kjente polfarere og eventyrere, og Erling Kagge er en av dem. I moderne tid har han stått for en av de aller mest kjente prestasjonene. Han ble den første i historien som nådde verdens tre poler. Kagge gikk på ski til Nord- og Sydpolen mens han dro sine egne forsyninger, før han fullførte bragden med å bestige verdens høyeste fjell. Kagge måtte under de tre ekspedisjonene stole på sin egen fysiske kapasitet i prøvelser ingen tidligere hadde maktet å fullføre. På armen hadde han en Rolex Explorer II som beviste at den var en klokke for de tøffeste turene, og som gjorde Kagge til en av de mest brukte ambassadørene for Rolex. En kuriositet for de som er interesserte, og som for all del ikke gjør bragden til Erling Kagge noe mindre, er at han ikke var det første mennesket på de tre polene. Det var nemlig Sir Edmund Hillary. Hillary, i motsetning til Kagge, tok i bruk motoriserte hjelpemidler da han nådde Sydpolen i 1958 med ombygde traktorer fra Massey Ferguson. I 1985 fløy han sammen med Neil Armstong (ja, det er samme mann som var første menneske på månen, mer om ham senere i artikkelen) i et lite fly og landet på Nordpolen. Historien er ikke spesielt kjent, men ikke mindre fantastisk av den grunn.

EN ANNEN LEGENDARISK klatrer er Reinhold Messner. Han var den første til å nå alle verdens topper over 8000 meter. Under sin bestigning av Everest brukte Messner, utrolig nok med tanke på hva vi i dag ser på som skikkelige klokker, en Rolex OysterQuartz Datejust. Quartz-klokken gjorde likevel jobben for Messner som ble den første til å klatre Everest uten bruk av medbrakt oksygen. Det ble av mange, før Messner beviste det motsatte, sett på som umulig. På senere klatreekspedisjoner brukte Messner en Rolex Explorer II.

Verdens høyeste fjell er besteget. Foto: Rolex

Klokkene på Hillarys ekspedisjon var ikke laget for kommersielt salg, og denne utgaven av Rolex Oyster Perpetual ble satt i produksjon i 1953. Foto: Rolex

PÅ DYPT VANN
Jaques-Yves Cousteau var en pioner som stod bak mange oppfinnelser som gjorde moderne dykking mulig. Cousteau utforsket havdyp og elver verden rundt, og var en forkjemper for å bevare miljøet og livet i havet. Hans formidlingsevne gjennom bøker og filmer gjorde ham til en mytisk skikkelse, og at Cousteau, gjennom sine mange tekniske oppfinnelser, også lot seg fascinere av mekaniske ur er ikke utenkelig. Det er uansett sikkert at han knyttes til en rekke legendariske dykkerur. Han hadde en forkjærlighet for Rolex Submariner, som han stadig brukte. En annen klokke han ofte blir assosiert med er Blancpains Fifty Fathoms, og fra Omega valgte han gjerne en Seamaster PloProf 600.

Å FLY HØYT, RASKT OG LANGT
En av de største prestasjonene i luftfartens historie er Charles Lindberghs krysning av Atlanterhavet. På Lindberghs tid, før GPS og annen teknologi gjorde det enkelt å navigere, var klokken av avgjørende betydning. Diskusjonene rundt hvilken klokke Lindbergh stolte på i 1937 har pågått siden, men mye tyder på at han hadde installert en Waltham 8-Day klokke på instrumentpanelet, og at han verken hadde en Bulova eller en Longines på armen. I ettertid er det derimot sikkert at han i samarbeid med Longines bidro til å utvikle Longines Hour Angle som gjorde det enklere for piloter å navigere. Klokken med historiske røtter tilbake til flyvningens pionertid er fortsatt i produksjon, og har vært det siden 1931.

HISTORIEN OM DE STORE oppdagelser og ekspedisjoner har vært dominert av menn, i dag er det ikke lenger slik, og det er ofte kvinner som står bak minst like ekstreme og utfordrende bragder som menn. Amelia Earhart var en ekte pioner og en av dem som gikk foran. Som første kvinne fullførte hun sin solokrysning av Atlanterhavet i 1931, bare 5 år bak Lindbergh. Hun sverget til en Longines Chronograph for å holde orden på tid og kurs på sin ferd over havet. Historien om Earhart fikk en tragisk slutt da hun forsvant i Stillehavet under et forsøk på å flyjorda rundt. I 2018 førte nye analyser av et skjelett som ble funnet på øya Nikumaroro i 1940 til et lite gjennombrudd, og det ble slått fast at disse levningene sann¬synligvis var Amelia Earhart. Alle svarene på hvordan historien om Earhart endte får vi heller aldri. Nødlandet hun og overlevde? Hvor lenge var hun i live? Det som er sikkert er at Amelia Earhart var en foregangskvinne som ikke bare satte verdensrekorder i lufta, men som også inspirerte en hel verden og som kjempet for kvinners rettigheter og for likestilling.

En annen legendarisk skikkelse i flyvningens historie er Chuck Yeager som i 1947 ble det første mennesket til å bryte lydmuren. På armen hadde han, nær sagt selvfølgelig, en Rolex. Da Yeager knuste rekordene for høyde og hastighet brukte han en Rolex Oyster Perpetual, men senere har han som regel foretrukket klokken som er designet for piloter, en Rolex GMT-Master II.

Charles Lindbergh var i 1927 først til å fly over Atlanterhavet. Foto: Getty Images

 

Amelia Earhart fløy som første kvinne solo over Atlanterhavet i 1932, men forsvant da hun forsøkte å fly jorda rundt langs ekvator i 1937. Foto: Getty Images

Chuck Yeager var i 1947 det første mennesket som fløy raskere enn lyden. Det skjedde i et Bell X-1. Foto: Getty Images

TO THE MOON AND BACK
En av de mest spektakulære eventyrene i historien er månelandingen i 1967 med Apollo 11, og det kanskje ikke alle vet er at Neil Armstong faktisk ikke brukte sin Speedmaster da han som første menneske satte foten på månen. Han hadde lagt klokken igjen i landingsfartøyet fordi det elektroniske uret i landingsmodulen hadde sluttet å virke. Det er derfor litt morsomt at det ble Buzz Aldrin, mannen som for alltid skulle bli husket som nummer to, som var den første til å bære en Omega Speedmaster Professional på månen.

Verdien av å bruke klokker som er pålitelige og tåler store påkjenninger ble også ettertrykkelig bevist i 1970 da Apollo 13 var nær ved å ende i en katastrofe. Etter en eksplosjon måtte mannskapet avbryte den planlagte månelandingen og ble tvunget til å improvisere seg tilbake til jorda. For å spare strøm og oksygen ble det meste av elektronikk slått av og kaptein Jim Lovell, måtte bruke sin Omega Speedmaster for å beregne to helt avgjørende kursjusteringer manuelt. Da var det nok beroligende for besetningen at flere i mannskapet hadde klokker til å stole på. Jack Swigert hadde nemlig en Rolex GMT-Master på armen.

Oppfinnsomhet, dyktighet og en Omega Speedmaster var medvirkende til at astronautene fra Apollo 13 kunne sette beina på jorda. Foto: Getty Images

IWC har også hyllet dykkerlegenden med en klokke, Aquatimer Chronograph Edition «Expedition Jaques-Yves Cousteau» som har gravert inn et portrett av Cousteau med sin karakteristiske strikkelue på baklokket. Foto: Getty Images

PÅ DYPT VANN
Jaques-Yves Cousteau var en pioner som stod bak mange oppfinnelser som gjorde moderne dykking mulig. Cousteau utforsket havdyp og elver verden rundt, og var en forkjemper for å bevare miljøet og livet i havet. Hans formidlingsevne gjennom bøker og filmer gjorde ham til en mytisk skikkelse, og at Cousteau, gjennom sine mange tekniske oppfinnelser, også lot seg fascinere av mekaniske ur er ikke utenkelig. Det er uansett sikkert at han knyttes til en rekke legendariske dykkerur. Han hadde en forkjærlighet for Rolex Submariner, som han stadig brukte. En annen klokke han ofte blir assosiert med er Blancpains Fifty Fathoms, og fra Omega valgte han gjerne en Seamaster PloProf 600.